Om Route 66

Moderveien i et historisk perspektiv

I 1923 begynte amerikanerne planleggingsarbeidet om å etablere et nasjonalt hovedveisystem. Planen var ikke å bygge helt nye veier, men å knytte sammen de veiene landet allerede hadde. Enkelte veier skulle forbedres, andre skulle settes i bedre stand. I 1926 ble Route 66, eller US 66, etablert og året etter kom skiltene som skulle binde strekningen sammen på plass. Nå kunne man kjøre sammenhengende fra Chicago til Los Angeles.

Et kart som i grove trekk viser hvor Route 66. går.

Veistrekningen har lite stigning og ble etter hvert en naturlig vei for lastebiler som fraktet gods mellom øst og vest.
I 1930-årene herjet en tørkeperiode over store deler av Midtvesten. Perioden går under begrepet «Dust Bowl». På grunn av tørken ble nå veien benyttet av mange bønder, fra blant annen Oklahoma og Kansas, for å skaffe jobb i California.
Trafikken fikk raskt god vekst, noe førte til at flere bosatte og etablerte næring langs veien. Under depresjonen viste det seg at disse små samfunnene klarte seg bedre enn andre steder i USA. De som drev bensinstasjoner, spisesteder og moteller greide seg relativt bra i denne perioden.
Som første hovedvei fikk Route 66 sammenhengende asfaltdekke i 1938. Trafikken økte og det ble stadig flere trafikkulykker. På folkemunne fikk veien kallenavnet Bloody 66. Spesielt farlig var strekningen gjennom Black Mountains i Arizona. Strekningen hadde skarpe hårnålssvinger og bratte stigninger.
Under 2. verdenskrig ble veien flittig brukt. Det amerikanske forsvaret benyttet stekningen ofte til å transportere krigsmateriell, og mange søkte jobber i krigsindustrien i California.
På 50-tallet ble veien stadig mer brukt av folk som hadde mer fritid, og ville feriere på Vestkysten. Blant attraksjonene på veien ble Painted Dessert, Grand Canyon og et stort meteorkrater. Som følge av turismen dukket flere butikker opp og man fant fram til andre severdigheter. For eksempel i Meramechulene, nær St Luis Missouri, ble det skiltet til Jessie James´ tilfluktsted.
Verdens første «drive trough restaurante» «Reds Giant Hamburgers» ble et faktum i Springfield. Route 66 ble nærmest et symbol på et USA som ble bunnet sammen av bilisme.
I 1956 begynte nedturen for Route 66. President Dwight D. Eisenhower ble under 2. verdenskrig imponert over Tysklands motorveinett. Noe han ønsket å etablere i eget land.
Etter hvert som nettverket med Inerstate Highways ble bygget ut forsvant betydningen av det gamle hovedveinettet, hvilket også har preget Route 66. I dag kan man kjøre fra Chicago til San Fransisco med Inerstate Highway 80, eller I 80. Skal man raskest mulig til Los Andeles tar man av på I 15 ved Salt Lake City. I dag kan man kjøre strekningen, via motorveier, på rundt 30 timer, mens det tar flere dager på Route 66.
Enkelte strekninger på de nye motorveiene stammer fra den gamle Route 66, og i 1985 ble Route 66 omsider fjernet fra hovedveisystemet. Noen strekninger er tatt over av delstatene, andre er private og noen strekninger er gitt opp og har forfalt.
I dag er det derfor ikke mulig å kjøre strekningen i sin helhet, men mer enn 80 prosent av veien eksisterer fortsatt.