Seks fjellpass på tre dager

flaklypa

Siden jeg tidligere i sommer gikk glipp av turen med Jon Helge og Hans-Petter bestemte jeg meg for å gjennomføre en liknende tur senere. 3. august satte Ronny Bjørnestad og jeg turen mot fjellene i Jotunheimen.

Motorsykkeltur til Trollstigen from Rolf W. Marthinsen on Vimeo.

Etter litt planlegging satte vi kursen nordover mot Valdresflya. En kjempefin dagsetappe med ok vær. På fohånd hadde jeg booket rom på Bessheim fjellstue hvor jeg hadde vært tidligere, i forbindelse med en tur på Besseggen.

Dagen etter satte vi kursen mot Dombås som ble vårt første pitstop. Etter litt benisn på syklene og kaffe og kake i kroppene hadde vi fått energi til å kjøre videre. Vi kjørte i retning Åndalsnes, og for egen del synes jeg kanskje dette var de vakreste omgivelsene på hele turen. Rett før vi nådde Trollveggen skinte solen på de massive fjellveggene. Etter en fotostopp ved Trollveggen bar det videre til Trollstigen. Jeg har kjørt denne ned med bil tidligere, men lite kan måle seg med å kjøre i disse krappe svingene med motorsykkel.

Det må nesten regnes som obligatorisk med en stopp på toppen. Man kan jo spørre seg selv. Hvordan hadde de pågangsmot til å gå på et slikt veiprosjekt? Heldigvis ble det gjort, og vi kan kjøre denne strekningen når vi måtte finne det for gått. På morningen hadde vi regnvær, og det var relativt kaldt på toppen av fjellet. På nedstigningen mot ferjeleiet som skulle føre oss til Geiranger kom varmen, og på ferja måtte jeg strippes for superundertøy.

Endring i planene

Tanken var at vi skulle kjøre helt til Fagernes via Lom og Sognefjellet denne dagen, men når vi begynte å nærme oss Lom kom regnværet. Vi trodde først det var en liten skur og tok ikke på oss regntøy, men det skulle vise seg at regnet ikke slapp taket før dagen etter. Den ble isteden en overnatting i Lom.

Dagen etter hadde regnet gitt seg og nå satte vi kursen mot Bøverdalen opp Sognefjellet før det igjen ble kaffe og kake på Turtagrø hotell. Herfra kjørte vi Tindeveien over og ned til Årdal. Det var fremdeles brøytekanter enkelte steder etter vinterens solide snøfall. En fantastisk stekning.

Lang etappe

Opp «Lille Trollstigen» fra Årdal ble det heller lite utsikt. Tåka lå til tider tjukk, helt til vi kom et godt stykke opp på fjellet. Fine veier med lange rette strekker møtte oss før vi omsider nådde Tyin. Herfra ble det en drøy etappe før vi nådde Fagernes. Selv om vi hadde kjørt langt nå bestemte vi likevel å ta turen over nok et fjell. Denne gang Golsfjellet. Siden bar det nedover Hallingdal og i Flå begynte det å merkes på kroppen. Ryggen fikk kjørt seg godt som følge av telehiv på Golsfjellet, og det var godt med en benstrekk nå. Etter en rask kopp kaffe ble det non-stop kjøring til Horten.

Det ble tilsammen 120 mil. I ettertid ser jeg at det kunne vært greit med en overnatting til. Det hadde nok gjort bedre for kroppen, men det ble en fantastisk tur.