Øvekjøring

bror

Siden juni har jeg brukt noen timer på øvelseskjøring med sønnen til en kamerat. Han skal ta førerkort på lett motorsykkel, og han har allerede kjøpt seg sykkel. Bror har tømt kontoen for konfirmasjonspenger selv om det ennå er et år igjen før kan kan kjøre alene. Selv om gutten er 15 år hadde han verken kjørt moped eller mc før vi begynte. Da undertegnede var på hans alder hadde jeg alt solgt min første moped, og kjøpt en gammel Yamaha RS 100. Det var ikke snakk om førerkort for moped og vi tøyde vel strikken lengre da.

Uansett! Bror og jeg måtte begynne helt på scratch, og valgte derfor en stor parkeringsplass for å øve på det helt elementære. Tre kvelder brukte vi og guttungen mestrer det tekniske nå ganske godt. Vi har begynt å kjøre på veien og det er morsomt å se gleden ved å kjøre, slik jeg selv husker som om det skulle vært i går. Jeg husker jeg drømte om å kjøre tur, hvilket jeg av og til gjør ennå. Vi har hatt en tur langs veien tidligere og fikk til en vellykket tur i dag også. Jeg husker da jeg selv skulle øvekjøre så måtte vi kjøre med en person bakpå -hvilket i seg selv kan være en utfordring om man ikke har kjørt i det hele tatt. Heldigvis går verden videre og med god kommunikasjon synes jeg det fungerer veldig bra å kjøre bak den som øvekjører. Jeg håper vi får flere timer sammen på veien før høsten kommer slik at Bror ikke må begynne helt fra begynnelsen igjen til våren.

Det er en god følelse å bruke tid på dette. Det er morsomt å se gutten glede seg til å kjøre og han viser stor takknemlighet for at jeg gjør dette. I tillegg føler jeg at jeg er med på å gjøre en jobb til å rekruttere fremtidige motorsyklister.