Fotballcup i Sverige

halden_1

Skog, skog og atter skog. Det var den følelsen jeg satt inne med i lang tid. Lange rette strekninger med skog på begge sider. Det er virkelig mye skog i Sverige. Istedenfor å kjøre E6 også hjem fra Uddevalla kjørte jeg 172 opp mot Halden.

Denne turen blir vel å regne som nyttekjøring. Minstemann skulle på Oddebollen fotballcup, og siden fruen var på jobb måtte jeg stille på Bastøfergen 07.15. Ikke lett når jeg nå har hatt ferie i snart sju uker. Guttungen satt på med foreldrene til en kamerat, og siden jeg skulle hjem samme dag ble det naturlig å ta to-hjulingen. Senere på kvelden ble jeg avløst av min kone som hadde greid å rive seg løs fra jobben.

Værgudene hadde meldt opphold, men turen langs E6 nedover ble heller en våt opplevelse. Jeg droppet skinndressen til fordel for jakke og bukse med regntett membran. Jeg hadde med regntøy, og vurderte flere ganger underveis om jeg skulle stoppe og ta på, men valgte å la være. Mest usikker var jeg på støvlene som jeg har hatt i over ti år, men jeg ble faktisk ikke våt. Likevel blir det kaldt, og nok en gang kom varmeholkene til nytte. Jeg har aldri hatt sykkel med varme i håndtakene før, men for en luksus. Dette burde aller som kjøre sykkel ha.

Etter en hel dag på sidelinjen var det endelig over og på tide å sette seg på sykkelen. Selv om de svenske skogene kan bli litt monotone var det likevel en fin tur hjem. Mye bedre enn å kjøre motorvei. Mens jeg kjørte på de lange rette strekkene tenkte jeg at jeg skulle ta et bilde, men jeg tenkte nok titt for lenge. Når man nærmer seg den norske grensen endrer landskapet seg.  På den siste strekningen inn mot Halden kommer noen fantastisk fine svinger, hvilket definitivt var verdt veivalget. Denne gang var jeg var sistemann inn på ferja nedover, og jaggu var jeg siste inn på 22-ferja tilbake også.