Der den mest vanlige fargen er rustød

previous arrow
next arrow
Slider

I Bostnäs cirka to mil sør for Töcksfors, rett på innsiden av svenskegrensen, ligger det en bilkirkegård. Her setter naturen sitt preg på bilhistorien.

Gamle kjente bilmerker fra 50 – 60 årene preger flere mål av skogen her ute, langt fra sivilisasjonen. Tidens tann har fått jobbe fritt med de gamle vrakene. Den mest vanlige fargen på vrakene her er rustrød. Planter og trær vokser fritt rundt og inn i de gamle bilene. Det vakre med alt dette skrotet er at bilene virker nærmest urørt etter de ble hensatt. Bilene er i privat eie og man kan fritt gå rundt om å observere. Lurer på om dette ville vært lovlig i Norge? Finnes det ikke strenge regler fra forurensningsloven om dette her hjemme?

Kjempetur

Kåre og jeg fikk i hvert fall en fin tur denne søndagen. Vi fikk også med oss starten på siste etappe av Tour of Norway. Først så vi syklistene nede i startområdet i havna i Moss, deretter langs riksvei 120 på vei til Elvestad. Et utrolig apparat. Vi snakket litt med en av politibetjentene som kjørte følgesykkel. Han forklarte at de hadde 38 sivile sykler og fem uniformerte sykler i tillegg til alle bilene som følger syklistene. Imponerende!

Utenfor allfarvei

Det ble også litt gruskjøring på denne turen. Ned til Bostnäs er det et godt stykke med grusvei, og for ikke å kjøre samme vei hjem måtte vi legge til ti kilometer ekstra med grus under hjulene. Selv om dekkene kanskje ikke er best egnet for grus gikk det likevel fint. Multistradaen tok denne utfordringen på strak arm. Etter vi endelig fikk asfalt under dekkene igjen fikk vi mange flotte svinger forbi Halden-vassdraget og Rakkestad før vi kom til Sarpsborg. Her har jeg aldri kjør før. Vi klokket inn 26,5 mil før vi parkerte hjemme i Horten igjen. Med andre ord: En fantastisk tur!
 

Meld deg på å få tilsendt nyhetsbrev