Førsteinntrykk så langt

Forrige uke hentet jeg hjem min splitter nye KTM 790 Adventure R. En nervepirrende ventetid er over, og gjett om jeg er fornøyd.

Det er alltid mye spenning knyttet til kjøp og salg av ny motorsykkel. Denne gang var det ekstra nervepirrende siden det ikke gikk an å prøve sykkelen før kontrakten var undertegnet. 790-en ble første gang vist som en prototyp på Eicma-messa i 2017. Siden den tid har KTM brukt tid på å teste sykkelen for det kommersielle markedet.

Ducatien var en aldeles utmerket turkamerat om man skal holde seg på asfalten. Som tidligere nevnt vurderte jeg i 2016 å kjøpe Multistradas Enduro-versjon, men trodde at jeg skulle holde meg til mest asfalt. Slikt ble det ikke. Selv om jeg har passert middagshøyden med tanke på alder vil jeg likevel ut på skogsveier. Jeg har vurdert flere sykler og ofte kommet fram til at jeg synes de er tunge. Jeg måtte også ta høyde for at jeg skal tilbringe 5 – 6 sammenhengende dager med gode venner på asfalt. Hvilket vil si at måtte velge en sykkel som også har gode landeveisegenskaper. Jeg satt igjen med to alternativ. BMW GS 850 og KTM 790 Enduro. Yamaha 700 Teneree kommer dessverre ikke før til sommeren en gang. Derfor ble ikke denne tatt med i betraktning. Pris, vekt og lavt tyngdepunkt pekte i KTMs favør, og jeg skal vel ikke stikke under en stol at KTM-en ser litt mer rampete ut enn BMW-en.

Torsdag steppet jeg opp hos CBP i Skien for å hente hjem nyervervelsen. I 16 grader og sol ble dette en perfekt prøvekjøring på svingete veier over Siljan. Jeg var spent på om jeg kom til å savne den rå styrken til Ducatien, men siden KTM-en er så lett skyter den bra fart med kun 95 hester. Det eneste jeg foreløpig ikke liker med sykkelen er «laggingen» under kraftig gasspådrag. Jeg fikk som svar av selgeren at dette er en følge av at motoren skal kunne tåle Euro 6-kravene. Det er skikkelig ekkelt at sykkelen nesten bremser før den skyter fart. Dette må det gå an å programmere om. CBP sier at dette vil det komme en fix på, hvilket jeg inderlig håper. Når den får litt turtall sparker den nok til at jeg likevel gliser. Selvfølgelig ikke like rått som med min forrige italienske venn, men likevel…

Førsteinntrykket er at sykkelen er høy, men det er helt gjemt etter den er satt i gir. Sykkelen er ekstremt lettkjørt, og med det lave tyngdepunktet føles den lett som en moped. Knastedekkene gir litt vibrasjon ved lav hastighet, men dette forsvinner med litt fart. Dekkene biter godt på asfalt og det lille jeg har fått testet på grus og sti. Jeg føler på ingen måte at jeg må ta det rolig i svingene. Med ride-by-wire er responsen umiddelbar, og motoren trives svært godt rundt 4000 omdreininger. Da maler den som en katt. Motoren går mykt også på lavt turtall, hvilket er behagelig ved stående kjøring. Motoren bråker lite, og man vekker heller ikke nabolaget med Akrapovic slip on-potta jeg har satt på. Vibrasjon fra den to-sylindrede rekkemotoren er minimale.

Jeg rekker ned med tærne på begge sider når jeg står stille. Sittestillingen er perfekt for meg som er 180 centimeter høy. Jeg føler ikke at det er langt fram til styret, hendler eller instrumenter. Sadelen er hard (men ikke for hard) og bred. Turen hjem fra Skien ble på cirka 90 kilometer. På denne strekningen ble det på ingen måte avdekket noe ubehag med tanke på comfort.

Demperne er i en klasse for seg, og jeg har nok kun erfart en brøkdel av hva disse demperne kan klare. Dumper i veibanen blir bare moro, og på grus og sti har jeg full kontroll. Jeg gleder meg til å få testet demperne mer. Jeg har foreløpig testet sykkelen i «Street mode» og «Offroad mode» og dette fungerer svært bra.

Bremsene er presise og griper godt, men litt uvante. Av og til bremser jeg litt for hardt, spesielt med forbremsen. Dette har ikke noe med bremsene, men med sjåføren å gjøre.

Jeg liker instrumenteringen på KTM. Det oversiktlige panelet er intuitivt og det er lett å sette seg inn i betjeningen. Det tar ikke lang tid før man skjønner hvordan man bytter kjøremoduser og legger inn sine egne favoritter. Den har også Bluetooth-tilkobling, men programvaren må visstnok legges til på førstegangsservice.

Av tilleggsutstyr valgte jeg blant annet varme i håndtakene, cruisecontrol og quickshifter. Quickshifteren fungerer helt fantastisk. Sykkelen skyter fart om man kjenner nesten ikke at sykkelen skifter gir. Jeg har også kjøpt med Touratech vesker for pakking til langtur.

Foreløpig konklusjon må være at sykkelen svarer til forventningene og at jeg gleder meg til en lang og spennende sesong med mye grus under knastene.

Hvis det er noen andre som har erfaringer med denne sykkelen kommentér gjerne artikkelen.

previous arrow
next arrow
Slider

1 thought on “Førsteinntrykk så langt

Comments are closed.