Helgebesøk hos søta bror

Mange sverger til kjøring i Norge på grunn av vakker natur og svingete veier, men det er slett ikke ille i nabolandet heller. Spesielt ikke hvis man liker å ha litt grus under knastene.

Etter 17. mai-klærne var pakket bort og en god natt søvn tok min gode venn Hans-Petter og jeg en liten helgetur til Sverige. Det ble til sammen 43 mil i Dalsland og Värmland.

Syklene parkert for kvelden på Sommervik Camping i Årjäng.

Mange forbinder kjøring i Sverige med skog og atter skog. Ja, selvsagt er det mye skog i nabolandet i øst, men for noen veier da. I tillegg til svingete veier er fartsgrensene også mer hyggelig for en som liker å legge seg ned i svingene. Selv om målet vårt også var å kjøre grusveier er det mange fine alternativer med asfalt også.

Svensk natur

Joda, skog er det nok av, men det finnes jo utallige innsjøer med koselig bebyggelse i landlige omgivelser. Mange fine steder til å stoppe opp å nyte stillheten. I tillegg til de koselige torpene fikk vi på denne turen fine naturopplevelser i form av ville fugler og dyr. På veien så vi flere rådyr og hare, samt traner, gjess, orrfugl og en eller annen stor rovfugl.

Motorsykkelmuseum

En liten stopp i Glaskogen.

De første milene tok vi på E6 ned til Halden. Derfra kjørte vi over grensa ved Kornsjø. På begge sider av grensa er det fine svingete veier hvor man kan holde fin hastighet i svingene. Videre gikk turen ned til Ed hvor vi tok en tur innom motormuseet. Et lite koselig museum med mange motorsykler jeg aldri har sett tidligere. Etter besøket og en liten lunsj på pizzariet skrått over gaten satte vi kursen mot naturreservatet med det lystige navnet Glaskogen. Her ble det noen mil på grus før vi kom ut på asfalten i igjen. Etter en bedre middag og noe godt i glassene lukket vi øynene i ei hytte på Sommarvik Camping i Årjäng. Billig og god standard.

Gamle bilvrak

Bilskroten i Båstnäs er nesten som et museum å regne. Her har det trolig ikke vært aktivitet på 30 år, og du finner vrak langt inne i skogen. Dette hadde trolig ikke vært akseptabelt her hjemme med våre miljøkrav.

Søndag var det på tide å sette nesa vestover igjen, men Hans-Petter hadde ikke vært på bilskroten i Båstnäs. Derfor var det naturlig å svinge innom. Her ligger det bilvrak fra 50 – 70-tallet som naturen forsøker å absorbere etter beste evne. Også ned hit må du kjøre på grusveier.

Værutsiktene melde ikke det beste væren, men vi slapp unna med kun noen få dråper på visiret. Vi sitter ingen med flere gode opplevelser og en ting er helt sikkert. Dette var ikke siste tur over til våre naboer i øst.