Det finnes alltid en omvei

På sentrale Østlandet er det ikke flust med grusveier, men den som leter den finner.

På strekningen mellom Grorud og Svarstad ligger det flere små sjarmerende skogsvann. Neste gang blir det termos med kaffe på.

Som tidligere nevnt i denne bloggen har jeg hatt litt utfordring med quickshifteren på 790-en. Etter førstegansservicen falt den ut, og etter en et besøk hos Star motor -og ett hos CBP virket den fremdeles ikke som den skulle. På fredag var jeg igjen hos CBP og denne gang kalibrerte de systemet.

Omvei

Tidligere har jeg også skrevet om en tur fra Siljan og inn til Grorud på grusvei. Litt forbi Grorud går det en grusvei ned til Svarstad. Sist gang jeg var her var denne veien stengt på grunn av snø. Nå er den åpen, og på vei hjem fra verkstedet testet jeg strekningen. Bortsett fra litt «rullegrus» er ikke strekningen spesielt krevende, men en fin vei langt inn i skogen hvor man passerer noen flotte skogsvann. Veien har lange fine rette strekker med oppover og nedoverbakker. Så vanvittig mye mer spennende enn å kjøre på asfalt forbi Vindfjelltun. Dette er forøvrig en bomvei, og måtte derfor punge ut med 75 kroner. Verdt hver eneste krone 🙂

Høy vindskjerm

Noen lurer kanskje på den store vindskjermen på bildet. Dette er ikke en permanent løsning, men denne uken skal jeg, sammen med noen kompiser, kjøre en seks-dagers tur gjennom Jotunheimen, over til Sogn og Fjorane og Møre og Romsdal. Det blir mange mil på asfalt og da er det kjekt med litt le for vinden. Prøvde vindskjermen da jeg kjørte til Säfsen og dette fungerte bra. Synes den blir litt stor når man kjører i skauen, men siden den er festet med kun tre skruer går det kjapt å bytte.

Etter besøket hos CBP virker quickshifteren igjen som den skal, og jeg synes også giring med clutch er blitt smood-ere. Det er utrolig digg med quichshifter, spesielt når man skal kjapt opp i fart.

1 thought on “Det finnes alltid en omvei

Comments are closed.