Heldigvis snart vår igjen

Selv om det sakte, men sikkert nærmer seg vinter har jeg ikke pakket bort min oransje venn.

De siste ukene har det vært noen fine milde soldager innimellom. Kanskje det blir flere før nissen kommer?
Årets sesong startet tidlig. Mange av veiene jeg oppsøkte var ennå ikke åpne på grunn av snø. Dette bildet er tatt ved Merkedammen i Høyord.

Det er selvsagt vemodig at sesongen går mot slutten, men når ser jeg tilbake har det vært en fantastisk sesong, og den begynte tidlig. I mars kvittet jeg meg med Ducati-en til fordel for min nye bestevenn, en KTM 790 Adventure R.

Et valg det var vansklig å ta. Å kjøpe en ny sykkel du ikke engang har prøvekjørt føltes som et sjansespill, men jeg har ikke angret. I denne bloggposten skal jeg ikke skrive så mye om sykkelen fordi jeg har skrevet en langtidstest som kommer på trykk i MC-avisa i februar 2020. Les den gjerne der.

Vi skriver slutten av oktober og det er ikke mange dagene siden jeg var ute på en liten tur for å ta bilder til nevnte artikkel. Gradestokken vekslet da mellom 9 og 11 grader. Med sol og grus under knastene ble det som alltid morsomt. Jeg vinterlagrer sykkelen i egen garasje, og jeg har ikke pakket den helt bort ennå. I dag noterte jeg meg rim på bakken og en minusgrad da jeg sto opp, men håpet om at det skulle komme en dag med mildvær innimellom ligger latent. Jeg har vært inne på tanken med piggdekk, men det blir nok ikke i år. På snø og is er det kanskje bedre med en enda lettere sykkel.

Mye grus

KTM-en i rally-mode i nivå 1. Hvilket vil si at sykkelen responderer sporentreks og tillater maksimalt bakhjulsspinn.

Meningen med å bytte sykkel var et etterlengtet ønske om å kjøre mer grus, og grus har det blitt. Etter noen kortere turer her og i Sverige deltok jeg på Adventure Days i Säfsen i Sverige. Det ble noen herlige dager med mange mil på morsomme veier og nedlagte jernbanetraseer.

Sammen med Hans-Petter ble det en tur til Gladskogen i Sverige, og det har blitt mange korte dagsturer i Vestfold og Telemark. På grunn av dårlig vær måtte jeg kansellere turen jeg hadde planlagt over Jotunheimen og gjennom spennende grusveier i Gudbrandsdalen. Denne må jeg få til neste år. Jeg fikk heller ikke utforsket mer av Finnskogen og TET-løypene i Norge og Sverige. Heldigvis kommer det flere sesonger.

Selv om jeg ikke skulle skrive så mye om sykkelen her må jeg likevel nevne at denne sykkelen er helt fantastisk på løst og ujevnt underlag. Jo, verre veiene er, jo bedre trives den. Med den lave vekten og sitt lave tyngdepunkt er den enkel og håndtere under alle forhold og gir meg ingen ubehagelige overraskelser.

Gutteturen

Turen med gutta er definitivt årets høydepunkt. I år fikk vi til en fin runde på cirka 200 mil. Riktignok på fast underlag, men likevel en kjempetur med gode kjøreopplevelser og morsomme kvelder med god mat og godt drikke. Allerede førstkommende fredag starter vi planleggingen av nest års tur, og jeg kjenner jeg gleder meg allerede.

Neste sesong

Selv om det alltid er vemodig å sette vekk sykkelen gleder jeg meg veldig til neste sesong. Jeg er spent på hvordan redaktøren i MC-avisa mottar artikkelen jeg nå har skrevet. Jeg har nemlig fått et innpass i MC-avisa om å jobbe litt frilands. Hvilket vil si at det forhåpentligvis vil bli mange nye og spennende MC-opplevelser fremover. Likevel har jeg har som mål og opprettholde denne bloggen selv om jeg skal lage interresant innhold for MC-avisa.

Nye opplevelser

Når jeg ser tilbake på denne sesongen har den gitt nye og annerledes opplevelser. At jeg nå leter etter de dårligste grusveiene har tatt meg til steder jeg aldri ville oppdaget. Neste sesong kommer jeg nok også til å ta med telt for enda bedre naturopplevelser. Jeg ser for meg rolige sommerkvelder ved et vann med primus kaffe, og kanskje en kald en.

Det har blitt 7500 kilometer på min nye venn hittil i år. Tiden vi går inn i nå skal brukes til å planlegge nye og spennende opplevelser, og jeg ser ikke bort i fra at det blir enda flere kilometer nest år.

På vei hjem fra en hyttetur i Trillemarka.