Endelig litt grus under knastene

For min del har det blitt en del kjøring fra midten av mars. Det har blitt mest testing, men i går fikk jeg endelig litt grus under knastene.

KTM-en tar seg godt ut i slike omgivelser.

Det har hittil vært kaldt, men med nok klær har det likevel blitt mange fine opplevelser. Syklene jeg har testet har vært spennede og morsomme på kjøre, men det er noe eget med grus. Det var ikke de mest krevende veiene jeg kjørte i går, men det er likevel noe eget å lette rumpa opp fra sadelen og stå i fothvilerne. Sette KTM-en i «Rally mode» med mye bakhjulsslipp og sette av gårde innover skogsbilveiene. Dette gir mc-kjøring en ekstra dimensjon. Å kjøre på steder jeg ellers ikke ville ha opplevd. Selv om vi ennå sliter med Korona-tiltak håper jeg det kan bli noen fine grusturer denne sesongen.

Det var en fin dag i går. Gradestokken viste 18 grader på sitt meste, men på kvelden var det mye vind. Jeg merket vinden godt på vei til skogs, men i le fra trærne var vinden slettes ikke plagsom.

En liten stopp på Heiaveien.

Jeg kom dessverre litt sent av gårde, og neste gang vil jeg ta med litt mat og kaffe for en rast blant trærne. Gjerne ved en vann.

Grusturene mine foregår som oftest alene. På mange måter er det ok, men av og til skulle jeg gjerne hatt noen flere å dele slike turer med.

I år håper jeg at jeg får anledning til å kjøre på grus over Jotunheimen slik jeg planla i fjor. Helgen jeg da hadde satt av ble så tynget med nedbør at jeg lot være. Foreløpig er det mye snø i fjellet, og jeg bør nok smøre meg med litt tålmodighet før jeg retter forhjulet mot Jotunheimveien. I mellomtiden håper jeg på flere gode dager som kan benyttes til kortere grusturer.