KTM 1290 Super Duke R – hertug med nye klær

Her er en test jeg har skrevet til MC-avisa.

Den store østeriske hertugen, eller «The Beast» som fabrikken liker å kalle den, er fryktet og elsket blant de som liker nakensykler. KTMs 1290 Super Duke R har lenge vært noe av det råeste man kan kjøre uten kåpe. Det er den ennå.

Photo by: Jon Klasbu (www.klasbu.no)

2020 modellen har ikke bare fått en enkel facelift og noen små endringer. 2020-modellen fremstår som en ny og enda mer moderne sykkel. Rørrammen er nå lettere og stivere, svingarmen er modifisert og motoren har fått en betydelig oppgradering. Hvilket man lett merker når man tar denne sykkelen ut på svingete veier. 

Les flere tester her

Se video fra testen her, eller andre liknende videoer er på min YouTube-kanal

Jeg henter den store hertugen på CBP i Skien og været er ikke slik jeg hadde håpet. Planen er at jeg skal kjøre hjem til Horten, og tilbake til Skien dagen etter. En strekning på snaue ti mil. Siden jeg har kjørt min egen sykkel til forhandleren først, så er jeg litt kald og stiv i kroppen i det jeg setter meg på. Det er kun 4 – 5 grader i lufta og det har akkurat begynt å regne. Jeg har full respekt for kreftene denne maskinen, og jeg tenker det er smart å sette sykkelen i «Rain mode» først som sist. Tross det dårlige været tar det ikke mange kilometerne før jeg føler meg vel på denne motorsykkelen. Selv om den har krefter i bøtter og spann blir den med alle sine elektroniske hjelpemidler lett å håndtere, også når asfalten er våt. Ikke før neste dag, da veiene igjen er tørre og temperaturen langt bedre, finner jeg ut jeg ut at testsykkelen har varme i håndtakene. Jeg vet! Jeg skulle nok satt meg bedre inn i bruksanvisningen. 

Photo by: Jon Klasbu (www.klasbu.no)

Den første testdagen foregår i rolige former og jeg blir raskt fortrolig med den velbalanserte sykkelen. Selv om asfalten er våt og temperaturmåleren kun viser tre grader ved Vindfjelltun greier jeg å ha fine nedlegg, og god fart gjennom svingene, uten at det føles skummelt. På nakensykler som denne er man utsatt for vær og vind. Likevel føler jeg at aerodynamikken gir ganske god beskyttelse. Kanskje ikke mot hodet og overkroppen, men likevel.

Dagen etter viser værgudene seg fra en litt mer vennlig side. Temperaturen er to-sifret og solen dukker opp igjen. I løpet av dagen har veien tørket opp og alle forhold ligger nå til rette for litt moro i svingene med hertugen fra Østerrike. Det er ikke noe problem å finne gode svinger på denne strekningen. Veiene fra Revetal og over mot Høyord er flotte. Her kan man få noen flotte nedlegg med kneet nedi om man ønsker. Denne sykkelen gjør akkurat det du ber den om. De ulike kjøremodusene setter opp sykkelen akkurat slik du forventer. Setter du den i «Sport» får du en sykkel som er stiv og reagerer sporenstreks på dine bevegelser med høyrehånda. Velger du «Street» kan du hive deg ut på motorveien, sette på cruise-controllen og nyte at du ikke har nevneverdig mye støy i hjelmen fra vindskjermer som ikke passer helt til deg.

Photo by: Jon Klasbu (www.klasbu.no)

Den nye svingarmen har gjort sykkelen mindre «nervøs» når du bestemmer deg for å legge deg ned i sving. Dette foregår i svært kontrollerte former. Man blir lett trygg på svingene, hvilket gjør at det er fort gjort å glemme at jeg må forholde meg til fartsgrenser. Uansett hvilket gir du måtte velge gir den nok skyv ut av svingen, selv på lave turtall. 

Photo by: Jon Klasbu (www.klasbu.no)

Motoren har tidligere fått kritikk for at den måtte ha litt turtall i lave hastigheter. Dette har KTM tatt til etterretning. Motoren betydelig modifisert og er merkbart bedre, også på dette punktet. Med sine 140 Newtonmeter er motoren i en klasse for seg. Den trekker godt på lave turtall, og drar godt gjennom hele registeret. Siden den oppfører seg svært godt også på lavt turtall føler man mindre behov for å skifte gir like ofte som på mange andre sykler. Sjette-giret er det ikke behov for, før man har passert 100 kilometer i timen. Testsykkelen jeg fikk låne var utstyrt med en Acropovic slip-on potte som ga en fin og dempet lyd. 1290-en er grov i målet og det blir skikkelig moro når den får litt turtall. Når man vrir på rulla kommer det et kortvarig BRAAAP. Herlig! Jeg skriver kortvarig, for uansett hvilket gir du befinner deg i er du oppe i ulovlige hastigheter dersom du holder pådraget for lenge. Motoren gir fra seg lite vibrasjoner og oppfører seg sivilisert i «Rain -og «Street mode». I «Sport» blir den, som fabrikken selv liker å omtale den, brutal. Med andre ord ingen kompromiss på ytelse. Den nye motoren er 0,8 kilo lettere enn sin forgjenger. Smøringen inne i motoren er forbedret med flere aluminiumsrør som transporterer oljen til de vitale delene. Med denne kontruksjonen er det ikke lenger behov for doble vegger i deler av motorblokken. På denne måten reduseres vekten. Ytelsen er nå på 179 hester. 

Girkassen er også modifisert. Den er tight og fin, og jeg skifter lett gir uten å bruke for store bevegelser. Quickshifteren er i en klasse for seg. Her skjer ting raskt og overgangen mellom girene er nesten sømløse. Det er også fint å kunne gire ned kjapt før svinger uten å bruke clutchen hver gang. Endringene på den nye girkassen er ikke store, men betydelige.

Den nye rammen har, ifølge KTM selv, gjort 1290-en tre ganger stivere enn sin forgjenger. Dette gjør at du får bedre feedback og bedre kontakt, spesielt i svingene. Diameteren på rammerørene er større, men har tynnere gods. Dette gjør at rammen nå er to kilo lettere en den var tidligere. Svingarmen er også endret for å få bedre kontakt med sykkelen. Dreiepunktet på svingarmen er flyttet, hvilket gjør at man lettere kjenner respons fra motoren som igjen gir mer kontroll, spesielt ved pådrag. For å holde motorsykkelen sammen utgjør nå motoren en vesentlig del av den totale rammen. Dette er også vektbesparende og gjør at sykkelen blir stivere.

Det nye TFT-displayet er oversiktlig og delikat.

Å kjøre motorvei fra Horten til Skien er aldri et alternativ når jeg kjører MC. I indre Vestfold og i Telemark finnes det utallige svinger, og med denne sykkelen på disse veiene er dette bedre enn å være på tivoli. Svingene slukes rått i et forrykende tempo. Gliset under hjelmen blir stadig større og jeg trives svært godt i sadelen på versjon 3.0 av den store hertugen. For sittekomforten er upåklagelig. Vinkelen i kneet er litt under 90 grader. Det brede styret er akkurat passe høyt og gir god kontroll over dette brutale beistet. Sadelen er passe myk og du får god støtte til rumpa. 

Alle brytere er lett å betjene, også med hansker på. Det nye 5 tommers TFT-displayet er elegant og programvaren er annerledes enn vi har sett tidligere. Menyene er enkle å navigere i og vi ser konturene av tidligere versjoner. Det er ofte lite som skal til for å glede en enkel MC-journalist. En detalj jeg liker svært godt er at når skjermen går i nattmodus blir ikke bakgrunnen svart, slik som på de fleste andre modeller. Designeren har brukt signaturfargen til KTM, og gjort bakgrunnen orange når mørket senker seg. Elegant, ikke sant? Displayet med all sin verdifulle informasjonen er plassert akkurat passe høyt slik at man ikke må senke blikket for mye fra veien. Du kan selvsagt sette opp sykkelen slik du ønsker. I tillegg til Rain, Street og Sports-mode finnes det også en Track-mode. Her kan du legge inn dine egne valg for din kjørestil. Du kan f. eks. velge hvor mye bakhjulslipp og hvor kraftig trottel-respons du vil ha. Du kan selvfølgelig også velge om den skal reise seg på bakhjulet -eller ikke- når du vrir kraftig på gassen. 

Hvis du ikke vil ødelegge det rene designet med å montere en GPS eller telefon for å finne fram, kan du betale noen få kroner i App Store eller Google Play å installere KTMs navigasjonssystem «My ride». Med app-en kan du ha telefonen i lomma og få opp stedsanvisninger rett i TFT-displayet.

Med tanke på designet er 2020-modellen ganske lik sine forgjengere, men tar man en nærmere titt på frontlykten er den mer spesiell enn noen gang. I tillegg til sin særegne form har den nye modellen en åpning mellom de to LED-lampene. Åpningen fungerer som et ekstra luftinntak til radiatoren. Noen gram har de sikkert også spart på denne snedige løsningen. Den store tanken er med på å gi god beskyttelse for vind, i tillegg til at du får god kontakt med sykkelen. 

For å holde kontroll på forhjulet har KTM montert en 48 mm opp-ned gaffel fra WP APEX. Denne er selvsagt fullt justerbar. Den totale vandringen er 125 millimeter. Bak har KTM montert en nyutviklet monodemper fra samme fabrikat. Denne har separate reservoarer for olje og gass, hvilket gjør at demperen er mindre og lettere enn tidligere. Vandringen på den bakre demperen er på 140 millimeter. På min vei mot Skien igjen får jeg sett hva disse demperne er gode for. Først i lange svinger på relativt jevnt underlag. Senere på krappe svinger med dårlig underlag i form av telehiv og dårlig vedlikehold. Denne sykkelen får du rett og slett ikke gitt ordentlig juling. Den oppfører seg eksemplarisk uansett underlag og kjøreforhold. 

Felgene er også nye. Disse er designet for å tåle mye og veie lite. Med kun fem eiker ser de også veldig bra ut. KTM har valgt de nye Bridgestone S22 dekkene som originaldekk. På vår vei fra og til Skien fikk vi bekreftelse på at dekkene biter godt, både på tørr og vår asfalt. 

For å kunne stoppe hertugen i tide må det noen kraftige bremser til, og da er det ikke rart at KTM igjen landet på Brembo som leverandør. Foran finner vi to 320 millimeter flytende skiver som skvises av to calipere med hver seg fire stempler. Bak finner vi en 240 millimeter flytende skive og en caliper med to stempler. Det er lett å justere bremsekraften og må du bråstoppe skjer dette momentant. ABS og Traction Control tilpasses av kjøremodusene og tar hensyn til hvor mye du legger deg over i svingene. 

Nye Super Duke R er, som du nå har forstått, en råtass av en maskin som gjerne byr opp til dans, men den er også sivilisert. Det lave tyngdepunktet, og med kun 189 kilo tørrvekt, er den lett å håndtere i lave hastigheter. Setehøyden er på 83, 5 centimeter og de fleste burde nå ned til bakken med mer enn tærne. 

KTM har beholdt mye av designet fra de to tidligere versjonene og jeg synes den ser bra ut. Jeg ville ikke vært flau over å parkere denne noe sted. Derimot tror jeg du vil få mange blikk rettet mot deg når du kruser gjennom bygater med denne. 

Det er lett å trives på nye KTM 1290 Super Duke R. Kjøreegenskapene er eksemplariske og man får rett og slett ikke lyst til å gi fra seg denne motorsykkelen. Uansett hvor langt jeg har kjørt er det vanskelig å skille lag etter man først har satt seg på. Selv om dette er en nakensykkel skapt for tivolikjøring ville jeg ikke hatt betenkeligheter med å kjøre lange strekninger med denne. Reiser man med lett oppakning kan en fint sluke mange mil av gangen med denne herlige maskinen. 

KTM 1290 Super Duke R er en høyteknologisk motorsykkel som er konstruert for å kjøre på vei, ikke nødvendigvis på bane. Dette merker du i første sving. Kjøreegenskapene er i en klasse for seg. Med ny ramme og forbedret svingarm, i kombinasjon at sofistikerte førerassisterte innretninger, vil du alltid ha følelsen av kontroll. Motoren har enorme krefter fra bunn til topp og gir ingen generende vibrasjon. Med 180 hester og 140 Nevtonmeter vil du alltid ha nok krefter. Super Duke R har et karakteristisk utseende som tiltaler undertegnede og sikkert mange med meg. En sykkel du vil bli lagt merke til på. Den er ikke den billigste i butikken, men 261.400 kroner er den definitivt verdt. Hadde jeg hatt nok penger hadde jeg garantert greid å rydde plass i garasjen til denne.

Tekniske data:

Motor: LC8 V2 1301 cm3

Effekt: 179

Ramme: Chrome-moly tubular space frame

Dreiemoment: 140 Nm

Fremdrift: Kjede

Demper foran: WP APEX 48

Demper bak: WP APEX Monoshock

Styredemper: APEX PRO 7117

Bremser foran: Brembo Styleme Monobloc 2x 330 mm 4 30 mm stempler

Bremser bak: Brembo 245 mm 2 stemler

ABS: Bosh 9.1MP 2.0, Cornering ABS

Dekk framme: Bridgestone S22 120/70/17

Dekk bak: Bridgestone S22 200/55/17

Styrevinkel: 64,8

Akselavstand:1482 mm

Tørrvekt: 189 kg

Sittehøyde: 83,5 cm

Tank: 16 liter

Vekt (tørr): 189 kg 

Pris: 261.400