Terje tok meg på ordet

I forrige blogginnlegg skrev jeg at det hadde vært fint å ha noen å kjøre grus sammen med. Min gode venn Terje leste dette innlegget, og i går ringte han og lurte på om vi sammen skulle få litt grus under knastene.

Meg, Terje og Hans Petter i enden av Heiaveien. Fin temperatur og flott kveldslys om dagen.

Jeg ble selvsagt glad for forespørselen og flagget det glade budskap på en lukket Facebook-side vi har laget for den årlige gutteturen. Ikke lenge etter innlegget var postet hang Hans-Petter også seg på, og brått var vi tre.

Hans-Petter og Terje har kjørt litt grus tidligere, men begge vil gjerne lære mer. De to kjører store BMW-er, henholdsvis GS og GSA. Da jeg ble utfordret til å ta de to med på tur valgte jeg Heiaveien i Andebu som mål for treningsturen. Denne veien er ikke så krevende og burde gi god mestringsopplevelse. Hans-Petter har vært med meg på grustur tidligere. I fjor kjørte vi grus i Glaskogen i Sverige. Hvilket var en kjempetur som du kan lese om her.

På vei oppover skulle jeg demonstrere litt kjøreteknikk på en grusplass i Våle. Jeg setter vidunderet mitt i Rally-mode og velger mye bakhjulslipp. Og som det ofte går når man skal kjekke seg litt fikk jeg en real sladd som endte i en velt. Under grusen viste det seg å være asfalt, i tillegg til at KTM-en reagerer sporenstreks i Rally-mode gikk dette som det måtte gå. Skikkelig på ræva. Stoltheten fikk en knekk og jeg er litt usikker på om jeg har brukket et ribbein. Det ble i hvert fall lite søvn i natt.

Å kjøre grus er særdeles lystbetont og på tross av velten satte vi kursen mot Andebu, men først innom Ramnes og grusveien forbi Langevann og mot Høyord. Verken Terje eller Hans-Petter har kjørt her tidligere. De har heller aldri kjørt Heiaveien fra 306 til Kodal. Forhåpentligvis satte mine venner pris på de nye stedene. Jeg kan ikke si det ofte nok. Å kjøre grus tar deg til steder du ellers aldri ville oppsøkt. Se videoen under fra ruta vi valgte.

Her er kjøreruta vi valgte.