Måtte gjøre vendereis på vidda

Nå har jeg vært på veien i elleve dager og jeg har oppnådd hovedmålet. Å kjøre hjemmefra og til Nordkapp. Det et andre målet måtte jeg dessverre gi opp.

I fortvilelsen glemte jeg å ba bilde av snøfonna som førte til at jeg måtte snu. Fantastisk fint oppe på Finnmarksvidda.

Etter en lang og kald etappe fra Alta til Nordkappplatået – og tilbake igjen– skulle jeg prøve å kjøre den gamle postruta over vidda fra Alta til Kautokeino. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn jeg hadde håpet.

Forrige gang jeg skrev noe her på bloggen var jeg i Andenes og skulle ta ferja over til Senja, nærmere bestemt til Gryllefjord. Dessverre viste ikke Senja seg i like pen drakt som Helgelandskysten, Lofoten og Andøya noen dager tidligere. Skydekket var lavt og temperaturen like så. Likevel ble det en fin tur inn til Tromsø. Her oppe har det vært mye snø denne vinteren. Naturen bærer ennå preg av det. På vei inn til Tromsø lå snøene enda ved siden av veien på de høyeste partiene over Kvaløya. På grunn av været og et slitt bakdekk ble det en ekstra dag i Tromsø.

Oppe på Kvænangfjellet måtte jeg kle på meg mer. Heldigvis hadde jeg pakket nok varme klær.

Jeg blir fort rastløs når jeg er på veien og det var godt å sette seg på sykkelen igjen etter to netter i Ishavsbyen. Det har blitt enormt mange ferjer på denne turen. Fra Tromsø og til Alta ble det også to ferjer. Videre gikk turen over Kvænangenfjellet. Gradestokken viste lenge 7 – 8 grader og oppe på fjellet måtte jeg stoppe for å ta på stilongs og en ekstra genser. Vel på med stilongsen måtte jeg bare nyte utsikten en gang til før jeg startet opp igjen for å kjøre videre til Alta. I Alta ble det til sammen to overnattinger. En før og en etter Nordkapp. Det er 23 mil fra Alta til Nordkapp, og jeg bestemte meg kvelden i forveien at jeg skulle kjøre tur-retur samme dag. Avgjørelesen ble tatt på bakgrunn av værmeldingen. På Nordkapp var det meldt 4 – 5 grader, og på kvelden var det meldt 16 – 17 grader i Alta. Med andre ord et ikke så vanskelig valg å ta. 4 – 5 grader er kaldt når en skal campe. Dårlig med trær til å henge opp hengekøye er det også helt der oppe.

Det ga en helt spesiell følelse å komme opp på Nordkapp-platået.

Og ja, det ble en kald tur mot den nordligste enden av landet vårt. Det tok ikke mange milene før temperaturen var nede i 8 – 9 grader. Det er utrolig spennende å kjøre gjennom så stor del av landet vi bor i, og se endringene underveis. I Alta-området finnes det fremdeles trær, men når vi begynner å nærme oss Kåfjord og senere Magerøya bærer naturen preg av hvor værhardt det er her oppe. Det ble en fin opplevelse å kjøre langs Porsangerfjorden til tross for at jeg nå begynner å bli veldig kald. Cirka fire mil før Nordkapp måtte jeg stoppe, finne le og bevege meg. Gradestokken viste på dette tidspunktet 4 grader. Jeg kjørte hele veien opp i motvind og til slutt kom kulda igjennom alt. Etter noen knebøy, korte løpeintervaller, litt mat og kaffe kom jeg meg omsider på sykkelen igjen.

Det ble en helt spesiell opplevelse å nå fram. Jeg skal innrømme at det nesten kom en liten tåre i øyekroken, da jeg kunne ta bilde av symbolet som viser at du er på Nordkapp.

I Alta var det fine muligheter for å henge opp hengekøya.

Tilbake i Alta igjen ble det en natt i hengekøye før jeg skulle prøve meg på den gamle postruta over fjellet til Kautokeino. Dette har også vært et av målene for turen. Først ble det noen mil på asfalt opp til Gargia hvor asfalten slutter, og endelig skulle jeg få litt grus under knastene. En kjempefin vei som tar meg høyt opp på vidda. Underlaget er akkurat så spennende at det er gøy, helt til jeg møter på en snøfonne som ligger igjen fra vinterens enorme snøfall. Jeg er fristet til å prøve å forsere fonna, men innser at det kan bli vanskelig helt alene. Dessuten vet jeg ikke om jeg kommer til å møte flere etter denne. Jeg tar den bitre avgjørelsen om å snu.

Skuffelsen ble så stor at jeg velger å kjøre enn lang transportetappe til Narvik. Tror det ble 63 mil denne dagen.

Nå sitter jeg i Harstad og venter på at familien min skal møte meg her om noen dager. Når de kommer skal vi være sammen på en øy utenfor Harstad i en uke før jeg fortsetter turen hjemover.

Etter over 340 mil er jeg nå framme i Harstad, og skal ikke kjøre nedover igjen før i slutten av neste uke. Skal bli godt med noen late dager nå.